Utvikling | Utdanning | Trening | Eksterne tilbud | Blogg | Linker | Hjem

Øvelsestips | Idrettsspesifikk basistrening | Learn to Play | Skøyteteknikk | Kølleteknikk | Fysiske tester | Istester

Skøyteteknikk

Kristian Gilbert_1.jpgKristian Gilbert (f. 1977) har vært elitespiller for Furuset og Lørenskog. I dag er han toppidrettsjef ved WANG Toppidrett i Oslo og trener for Norges U18-landslag. Norges Ishockeyforbund er så heldige å få benytte Gilberts kompetanse innenfor egen spillerutvikling og trenerutdanning. Kristian er fast foreleser og instruktør ved NIHFs trenerkurs og Eliteleir. Der har han ansvaret for blant annet skøyteteknisk trening. På hockeycoaching.no viser han de ulike grunnleggende skøytetekniske momentene. Vi takker Kristian for hjelpen og vi er sikre på at forklaringene sammen med videomaterialet vil være til hjelp for deg i arbeidet med denne delen av treningen.

Ønsker dere at Kristian skal hjelpe dere mer direkte, så ta kontakt med han: kg@wang.no

 

 

Skøyteferdigheter

Fasene i et skøyteskjær
Hva er det egentlig som skjer når vi går på skøyter? La oss starte med å dele inn i de seks fasene som til sammen utgjør et skøyteskjær:
1. Grunnstilling (utgangsposisjon)
2. Tyngdeoverføring
3. Fraskyv
4. Gjennomføring
5. Tilbakeføring
6. Isettet
7. Glidfase

Terminologi
For å kunne beskrive og forstå hva som skjer når vi går på skøyter trenger vi en terminologi slik at vi bruker de samme ord og uttrykk og har en felles forståelse av hva disse betyr. Sammen med praktisk demonstrasjon, instruksjon og videoanalyse vil dette sette oss i stand til lære bort og videreutvikle de ulike skøyteferdighetene.

Utgangsposisjon:
Skøyta under kroppen
Tyngdeoverføring: Tyngden må være over fraskyvbeinet
Fraskyvbeinet: Det beinet som en skyver fra med
Gjennomføring: Full utstrekning i hofte- kne- og ankelledd
Tilbakeføring: Skøyta føres nærme isen
Isettet: Skøyta plasseres under kroppen, på rett skjær, tett inntil glidfoten
Den frie foten: Den foten som føres tilbake etter at frasparket er gjennomført
Glidfoten: Den foten som er i isen og glir rett framover (eller bakover)
Rett skjær: Begge skøyteeggene i isen
Ytterskjær: Ytterste skøyteeggen i isen
Innerskjær: Innerste skøyteeggen i isen
Innerste bein: For eksempel høyre bein ved oversteg til høyre
Ytterste bein: For eksempel venstre bein ved oversteg til høyre
Fremre skøyte: For eksempel når du gjør en glidesving eller en stopp på to skøyter
Bakre skøyte: For eksempel når du gjør en glidesving eller en stopp på to skøyter
Glideflate: Den delen av skøytejernet som er i kontakt med isen
Hulslip: Hvor dyp hulningen mellom de to skøyteeggene er

Balanse
God balanse er nødvendig for å kunne gå på skøyter. Hvis du bøyer i knærne senkes tyngdepunktet slik at det er lettere å holde balansen, samtidig kan du utvikle større kraft i fraskyvet fordi arbeidsveien blir lengre. Du må kunne stå stille med begge beina i isen, bevege deg forover og bakover på ett eller to bein, bevege deg sideveis, på innerskjær, på ytterskjær eller på rett skjær. Mesteparten av tiden beveger du deg med bare den ene skøyta i isen. I tillegg er god balanse nødvendig for å skyte, behandle pucken, spille pasninger og tackle.

Nedenfor går vi i detalj på de ulike skøytetekniske momentene. Trykk på overskriftene for å se video av momentet. Forklaringene du finner her vil du også finne under temaene "Tekniske ferdigheter" (Trener I) og "Skøyteteknisk trening" (Trener II).

Grunnstilling

Grunnstillingen er spilleren sin arbeidsstilling. Den skal være bekvem og tilpasset den enkelte spiller.

1. Bøy godt i kneleddet (ca 90 grader)
2. Parallelle skøyter og skulderbreddes avstand
3. Knærne skal være litt foran tåspissen på skøytene
4. Overkroppen lett foroverbøyd
5. Kroppstyngden på hele foten
6. To hender på kølla og hele køllebladet på isen
7. Opp med blikket


Skøytegang forover

1. Start i grunnstilling med god bøy i kneleddet
2. Tyngdeoverføring til fraskyvbeinet
3. Fraskyv med hele skøytejernet på innerskjær
4. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelledd
5. Tilbakeføring nærme isen
6. Isettet nært den glidende foten, på rett skjær, kroppstyngden på hele skøytejernet
7. Armene beveger seg tett inntil kroppen, diagonalt i lengderetningen, rytmisk og avslappet med kølla i en eller to hender avhengig av spillesituasjonen
8. Opp med blikket


Start forover

1. Stå i grunnstilling og vri skøytene utover til de lager en V
2. Bøy godt i kneleddet og la overkroppen falle framover slik at kroppstyngden er på fremre del av skøytejernet
3. De 3-4 første skjærene er korte, på innerskjær og på fremre del av skøytejernet
4. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelledd
5. Tilbakeføring nærme isen
6. Isettet tett inntil glidfoten
7. Avslappet i overkroppen, la armene pendle rytmisk og avslappet tett inntil kroppen, diagonalt i lengderetningen
8. Høy frekvens på armer og bein, kølla i en hånd


Stopp forover

1. Vri skuldrer og hofter til den siden du skal stoppe
2. Bøy godt i kneleddet
3. Parallellstill skøytene 90 grader på fartsretningen med skulderbreddes avstand
4. Trykk hele skøytejernet mot isen
5. Bruk innerskjær på fremre skøyte og ytterskjær på bakre skøyte
6. Størst trykk på fremre del av skøytejernet slik at du raskt kan starte i en ny retning
7. Overkropp og hode holdes oppreist


Skøytegang bakover

1. Start med skøytene under kroppen og tett inntil hverandre
2. Bøy godt i kneleddet
3. Tyngdeoverføring til fraskyvbeinet
4. Fraskyv med hele skøytejernet på innerskjær
5. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelleddet slik at du lager en ”C” samtidig som glidfoten beveger seg rett bakover
6. Når ”C”en er fullført vil skøytene være tett ved siden av hverandre
7. Armene beveger seg diagonalt i lengderetningen, tett inntil kroppen, avslappet og rytmisk med kølla i en hånd
8. Overkropp og hode holdes oppreist


Oversteg forover

1. Bøy godt i kneleddet
2. Tyngdeoverføring til fraskyvbeinet
3. To fulle fraskyv i hvert oversteg
4. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelledd
5. Fraskyv på innerskjær med ytterste bein, tilbakeføring over innerste bein og isettet litt foran indre skøyte
6. Fraskyv på ytterskjær med innerste bein, tilbakeføring nærme isen og isettet ved siden av innerste skøyte
7. Kølla i en eller to hender
8. Opp med blikket


Oversteg bakover

1. Bøy godt i kneleddet
2. Tyngdeoverføring til fraskyvbeinet
3. To fulle fraskyv i hvert oversteg
4. Full utstrekning i hofte-, kne- og ankelledd
5. Fraskyv på ytterskjær med det innerste beinet, tilbakeføring nærme isen og isettet så bredt som mulig
6. Fraskyv på innerskjær med det ytterste beinet, tilbakeføring nærme isen over det innerste beinet
7. Kølla i en hånd (oftest)
8. Opp med blikket


Vending fra forover til bakover og bakover til forover

1. Vri hodet og overkroppen i fartsretningen
2. Åpne hoftene og roter den ene foten fra forover til bakover
3. Hælene står nå mot hverandre ("hæl mot hæl" - ca.180 grader)
4. Kroppstyngden over glidfoten gir balanse
5. Tyngdeoverføring til den andre foten
6. Roter den bakre foten og sett inntil den fremre foten
7. Kølla i en hånd
8. Vær klar til å gå ny fartsretning
9. Må beherskes til begge sider

Delmoment ved innlæring av vendingen.
Å kunne sette hæl mot hæl er viktig med tanke på å opprettholde fart, retning og balanse i vendingen. En korrekt utførelse krever funksjonell mobilitet. Et delmoment ved perfeksjonering av vendingsteknikken, er ”Kniven”. Her kan du se momentet.
For å få til dette må du øve mange ganger. Med skøyter på is, og kanskje med rollerblades utenfor isen. I tillegg kan vi anbefale deg å se til idrettsspesifikk basistrening. Der vil du finne øvelser som kan være til hjelp med tanke på å trene funksjonell mobilitet. Her kan du se et eksempel med helt klar overføringsverdi.

For deg som utøver (og trener!) er det viktig at du lærer deg å se slike sammenhenger. Hva krever helheten? Hva kan du jobbe med av småting og detaljer, på og utenfor isen, for å bli bedre? Husk at idrettsspesifikk basistrening defineres som:

Trening som underbygger særidrettens grunntekniske elementer i ikke-konkurransespesifikke situasjoner. Denne treningen gir seg uttrykk i sin nærhet til mentale forhold, bevegelsesmønstre, kroppsposisjoner og fysisk anstrengelse” (Bråten 2008).


Flere skøytetekniske momenter kommer